På høyde med angsten

Tekst og foto: Helle Andresen

Skritt for skritt  snegler vi oss nedover den bratte stien, tett inntil fjellveggen, en meter fra avgrunnen. Hjertet banker, det iler i beina, pusten går fort og hektisk. – Stopp nå, og kjenn etter hvordan dere har det, sier psykolog og turleder Øyvind Haaseth

Vi er deltakere på kurset ”Mestre angst i fjellet” som psykolog Øyvind Haaseth arrangerer i Aurlandsdalen. Målet er å bli kvitt en del av høyde- skrekken som til tider kan ta turgleden fra en stakkar. Der andre bykser som fjellgeiter opp- og nedad fjelltopper, uten tanke for svimlende stup og svarte avgrunner, blir vi stående handlingslammet og lengte hjem til mor. Dette vil vi nå ha en slutt på og griper begjærlig sjansen til å få noen tips om hvordan vi overlever når vi tror døden er nær. 
– Målet med dette kurset er at dere skal få større turglede, naturopplevelse og bevegelsesfrihet. Hensikten er ikke å ta fra dere angsten, men at dere lærer å takle den, sier Øyvind. Vi samles på vollen utenfor Østerbø turisthytte for å forberede første kursdag og fortelle hverandre om hvor høydeskrekken angriper som verst. En av deltakerne er spesielt redd for å gå over hengebruer, en annen tør ikke gå på bratte steder etter at hun var vitne til en dødsulykke for mange år siden, en tredje vil slippe å krabbe der resten av turfølget går oppreist. 
Noen hundre meter nedenfor Østerbø turisthytte finner vi første treningsfelt. En liten fjellhylle i en ufarlig fjellvegg er utfordring nok til å begynne med. Selv noen få meter over bakken begynner hjertet å banke betydelig fortere. 
– Ikke gå videre nå, kjenn etter hvordan du har det, veileder Øyvind. 
– Hvordan er pusten? Skjelver du i beina, er du svimmel? Pust roligere, og du får mer kontroll over situasjonen, forsikrer han. Jamen hjelper det ikke, det som formanes. Det tar ikke lange tiden før vi igjen er på høyden og kan forholde oss realistisk til situasjonen. Den er ikke farlig. 

Angsten en ressurs
– Det er viktig å kunne skille mellom subjektive og objektive farer, slik at vi blir tryggere på egne vurderinger, sier Øyvind. For å få til det, må vi trene på å mestre angsten. Øyvind understreker at det er viktig å ha respekt for fjellets farer. I denne sammenheng kan angsten være en ressurs ved at vi er forsiktige. Dermed forebygger vi også ulykker. Men hvis angsten tar overhånd, blir vi handlingslammet, noe som tvert imot kan skape ulykker. Vi står ikke så støtt, og vi kan lettere miste balansen. Det er viktig å dempe angsten, bli fortrolige med den og ikke være redde for å snakke om den til de andre i følget, sier Øyvind. 
Der vi har lyst til å ile inn på trygg grunn, tvinger han oss til å stoppe og kjenne etter hvordan kroppen reagerer? 
Det er viktig å bli kjent med sine egne reaksjoner. Angsten kan gi seg forskjellig utslag, alt fra svimmelhet, følelsen av å skulle besvime, prikking i huden, skjelving i beina. Får du noen av disse reaksjonene først etter at du har passert et bratt parti, har du fortrengt angsten i situasjonen. Da har du mindre kontroll, bevegelsene hemmes. Pusten går fort og overfladisk og gjør at muskler og hjerne får for lite oksygen. Dette fører igjen til at konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten svekkes. Mange utsetter seg for skader og ulykker ved å fortrenge angsten, mener Øyvind.   – Når man opplever angst i fjellet kan tidligere smertefulle opplevelser i livet bli aktivert, noe som kan være godt å få frem. Kroppen har sin egen hukommelse som det er verdt å lytte til. En av deltakerne på forrige kurs viste seg å være redd for at noen skulle dytte henne bakfra. Dette hadde sammenheng med at noen medelever hadde dyttet henne uti vannet trukket henne under som liten, noe kroppen ikke hadde glemt, sier han. 
Vi som er deltakere på kurset er slett ikke alene om å ha høydeskrekk. Alle kjenner vi noen som holder seg langt unna fjellområder som ikke er betryggende horisontale.
For mange er det en skam å være redd i fjellet. De går heller glipp av fine naturopplevelser i brattere terreng enn å innrømme at de synes det er skummelt. Jeg tror mange drømmer om å kunne gå der de ønsker i den norske fjellheimen, og jeg håper dette kurset vil kunne være med på å gi dem den muligheten, sier Haaseth.

Bedre selvtillit
Han understreker at det å mestre angst i fjellet kan bedre selvtilliten generelt. – De fleste opplever det positivt å bryte grenser og gjøre noe nytt. Når vi får til noe, hjelper det på selvfølelsen. Gleden og valgmulighetene blir større, mener han. Høydeskrekk-kurset kan også ha overføringsverdi til andre situasjoner vi står overfor. ? Vi må lære oss til å kunne være i vanskelige situasjoner, ikke løpe fra dem. Ikke minst gjelder dette i samspill og konflikter med andre mennesker, for eksempel i familie- og jobbsammenheng. Å lære seg å mestre angsten for høyder kan også føre til at man blir tryggere i sosiale forsamlinger, og at frykten for åpne plasser og trange rom avtar, slutter Øyvind Haaseth.

 Nå tør jeg mye mer!
– Dette gikk over all forventning, sier Brit Pedersen. Hun meldte seg på kurset for å kunne gå på steder der høydeskrekken har forhindret henne tidligere.? Jeg føler allerede at jeg tør mye mer, og at jeg har lært meg selv bedre å kjenne. Når jeg kjenner at angsten melder seg, stopper jeg opp og klarer å hente meg inn igjen. Den lammende følelsen får ikke lenger overtaket. Nå gleder jeg meg til neste fjelltur, sier Brit.