Friluftsliv
– gir livsglede, rekreasjon, økt fysisk form, psykisk overskudd, sosialt fellesskap og velvære.
Apetitten stimuleres, nattesøvnen bedres, musklene og pusten stimuleres, kondisjonen bedres og gir økt stress-toleranse. Naturen gir mulighet for stillhet og ettertanke, til å være i pakt med naturen og til å reflektere over eget liv og viktige «veivalg». Praten går livligere, som om naturen bryter ned fordommer og terskler for kontakt. Alt dette selvsagt for mange, men likevel er nærmiljø og fjellheimen en helsemessig ressurs som kan forvitre og fortrenges. Det enkle friluftslivet har stor oppslutning i befolkningen. Ca. 90% går turer i nærmiljøet. De eldre går mest og kvinner oftere enn menn.
Den informasjonsteknologiske utviklingen har over tid medført mer stillesittende arbeid og statiske bevegelsesmønstre. Nakkestivhet, senebetennelser, ryggvondt, hodepine er ofte resultatet om en ikke er seg bevisst påkjenningene. Statistikk fra Rikstrygdeverket viser at antall «sykepengertilfelle» grunnet muskel/skjelettsykdommer økte fra ca. 123.000 i 94 til ca. 204.000 i 1998.Fra 2000 til 2001 økte utgiftene til sykepenger med 5,5% og i 2002 økte de med ca. 10% (iht. trygdeetatens basisrapport). Pr. 31.12.2003 er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser den viktigste årsaken til full uføretrygd, dvs. 32,7%.
Er det slik at stadig flere av oss fører en mer usunn og passiv livsførsel som kan svekke vår fysiske og psykiske helse? I Stortingsmelding 16 (Resept for et sunnere Norge, 2002-03) fremheves følgende; «Undersøkelser tyder på at over halvparten av den voksne befolkningen har for lavt aktivitetsnivå». En rekke faktorer som eks. rus, tobakk, kosthold, arbeidsmiljø og sosiale miljøfaktorer drøftes.
Vernepliktige soldater er i dårligere form enn før, ifølge doktorgradstipendiat Sindre Dyrstad ved Norges Idrettshøyskole (Forsvarets Forum, nr. 1,2003). På sesjon er de i gjennomsnitt 8% dårligere form i 2001/02 en i perioden 1980-85. Generelt har kroppsvekten blant voksne menn økt med 9,1 kg i løpet av de siste 30 årene! Halvparten av den voksne befolkningen beveger seg mindre enn en halvtime daglig (St.melding 16).
Samfunnets fokus på individuelle behov og selvrealisering medfører økt rollepress og problemer med å strekke til som foreldre, partner, karriere, vennskap og ikke minst personlige behov for egenomsorg.
Økt tids- og effektivitetsspress i jobb og familiesammenheng, fordrer store krav til selvdisiplin og høyt «livstempo». Oppmerksomheten er rettet og konsentrert, hjernen jobber målrettet med lite overskudd for det uforutsigbare, det spontane. Kontrasten er stor til naturkontakt hvor hele sanseapparatet er i bruk og hvor oppmerksomheten flyter med alt som lever og beveger seg i naturen og i ditt indre.
Høsten 2002 avdekket en MMI undersøkelse for arbeidstilsynet at 1,1 millioner norske arbeidstakere har hatt helseplager som følge av stress det siste året.
50% av EUs arbeidstakere oppgir at de plages av tidspress på jobben, med hodepine, muskelsmerter og verkende rygg som resultat.
Et annonsebyrå i Bodø (Cicero) «gikk nye veier» når de ansatte fikk betalt for å gå tur. 13 ansatte gikk nesten 1500 turer på et halvt år, og vonde rygger, forskjølelser og hodepine ble blåst bort! (Fjell & Vidde nr. 1, 2003). Turene var på minimum 30 minutter. De skulle gjøre det på fritiden, opplegget skulle tilpasses alle uansett form, det skulle ikke gi skader, men mer energi, godt humør og være gratis. Ryggplagene ble omtrent borte, hodepinen ble borte, nedgang på 10 kg, mer energi, initiatv, humør og kroppsro. «Freden og roa i marka er balsam for ei stressa sjel», sies det i artikkelen.
Bruk av legemidler til smertelindring og behandling av psykiske lidelser (søvnvansker, uro, angst, «beroligende») utgjorde beløpsmessig (20%) av medisinforbruket i 2002 (18,6% i 1998) Dette er den nest største gruppen i medisinforbruk i 2002 (Iht. Norsk medisinaldepot). Forbruket av antidepressiva ble doblet i perioden 93-96, forholdt seg stabilt i perioden 96-98 og økte mellom 9-15% årlig i perioden 1998-2002. Mulige årsake kan være at doseringen øker, at midlene taes i bruk på nye underbehandlinger av depresjoner i Norge.
Disse trekkene er ment å sette spissen på aktuelle samfunnstrender vedrørende helse uten å gå i dybden med noen årsaksanalyser. Trenden synes negativ sett i et helseperspektiv. Min tese er at fysisk aktivitet, natur og friluftslivet, i nærmiljø som på vidda og i fjellet, har en viktig helsebringende effekt. Det være seg å balansere stressnivået kroppslig og mentalt, og å ivareta en dypere sjelelig og menneskelig behov.
Min interesse bunner i ivrig bruk av fjellstøvler og joggesko, flotte naturopplevelser og ønske om å anvende psykologisk kunnskap på en helsebringende måte.
Jeg henter inspirasjon fra litteratur og diktning, folkeeventyrene, bygdehistorie, kunst, faglitteratur, og ikke minst erfaringer og opplevelser med å være ute i naturen, om det er parker, «nær-marka», skog og tjern, fjord eller fjell.
I mars 2000 debuterer journalisten Anne Fogt med boken «Eventyret som aldri tar slutt» . Den er gitt ut på Akribe forlag og inngår i to av Cappelens bokklubber denne vinteren. Jeg har samarbeidet med forfatteren, gitt innspill og råd. I denne personlige beretningen gir forfatteren oss et unikt innsyn i sammenhengen mellom natur og helse, og hvordan bruk av natur og friluftsliv virker livsbejaende og helseforebyggende for henne som person. En bok å anbefale for deg som er interessertForeløpig er dette bare stikkord omkring et tema som opptar meg og som jeg vil søke å utdype i artikkel eller bokform seinere.